fbpx

Historien om kredittkort

Kredittkortets historie

Kredittkortets historie – Historien om kredittkortet

Kredittkort kommer som så mye annet, kanskje ikke helt uventet, fra USA. Kreditt er mye eldre enn kredittkortet og har blitt praktisert i ulike former over hele verden i lange tider. Kredittkortet vokste frem på grunn av ulike faktorer men spesielt som en følge av den økonomiske utviklingen i det moderne Amerika.

I gamle dager gav butikker, spesielt i rurale områder, sine kunder kreditt for å holde i gang økonomien ved at folk da også handlet når de ikke hadde penger. Kreditten kunne ofte bli gitt problemfritt på lokalt nivå, der butikkeieren visste hvem han gav kreditt til. I de større byene gjorde mange varehus og butikker det samme til sine registrerte kunder, men man kunne ikke gi kreditt til hvem som helst. Når USA var en mer rural nasjon var landets økonomi drevet av kreditt. Alle typer av butikker i de mer rurale områdene gav kreditt til bønder og andre kjøpsmenn. “De så det som en kostnad for å drive business”, sier Lewis Mandell at Foster School of Economics. I disse dager var kreditt en type åpen bok kreditt der kjøpmannen førte opp kreditten i sin kredittbok eller lånebok.

De aller første kredittkortene ble utviklet av urbane butikker som trengte en mer avansert metode å holde kontroll på kundene sine. Med et større kundeunderlag i de større byene kjente ikke butikkseieren eller de som jobbet i butikken alle som kom innom på samme måte som på landsbygden. Løsningen på dette problemet var å lage kredittkort som var laget av papp og papir og gi disse til kundene som kunne få kreditt.

På 1920-tallet kom det litt mer avanserte kort som ble lagt som pregede metall plater. Disse tidlige kredittkortene kunne ofte brukes i kun en  butikk som for eksempel på Bloomingdales og Macy’s.

Det første moderne kredittkortet

Det første moderne kredittkortet ble oppfunnet av en mann som hette Frank McNamara i 1949 da han spiste middag på en restaurant i New York. Når han skulle betale så merket han at han hadde glemt lommeboken. Heldigvis kom kona hans og reddet han ut av situasjonen. McNamara syntes at dette var litt pinlig og ville finne en løsning til å kunne betale uten kontanter. Ett år senere kom han tilbake til restauranten og betalte med et lite papirkort, i dag kjent som Diners Club. Dette skal i følge Diners være verdens første betalings- og kredittkort og kan således kalles starten på kredittkortets historie.

Frank McNamara grunnla sammen med Ralph Sneider den bedriften som var det første konsumentkredittselskapet i 1950. Dette selskapet ble kalt Diners Club i følge business insider. Hovedideen bak selskapet var at man skulle kunne gå å spise og betale for kalaset etterpå. I begynnelsen var 27 restauranter med på Diners Club der brukerne kunne bruke sitt kredittkort.

Omtrent samtidig som Diners Club startet startet Alfred Bloomingdale, barnbarnet til grunderen av Bloomingdale’s varehus, Dine and Sign som var et annet kredittkortselskap. Bloomingdale’s Dine and Sign ble omsider slått sammen med Diners Club. Alfred Bloomingdale spådde kredittkortenes fremmarsj tidlig og sa «The day will come when the plastic cards will make money obsolete». Men alle kjøpmenn ikke var like glade med ideen om det nye kredittkortet siden færre og færre nå brukte de gamle individuelle varehuskortene. Diner’s hadde 20 000 brukere allerede det første året.

De tidlige Diner’s kortene var så kalte Charge Card, som i dag nesten er helt borte fra markedet, der brukeren av kortet låner penger fra en mellommann for å kjøpe noe. Senere betalte brukeren tilbake mellommannen.

isa - american express og mastercard historikk

Visa, Mastercard og American Express kommer på banen

Opprinnelsen av Visa kom i 1958 og var i begynnelsen kalt BankAmericard, oppkalt etter Bank of America som på den tiden var en lokal bank fra California. I 1958 fantes ikke nasjonale banker i USA. Dette kortet som kaltes BankAmericard kom til å bli et kredittkort der brukeren kunne betale tilbake kreditten over tid, slik et moderne kredittkort fungerer.

American Express ble som selskap grunnlagt i 1850, men i starten som en konkurrent til US Postal Service med sine produkter innen postanvisninger og reisesjekker. 1958 begynte American Express med et Charge Card i lilla farge for reise og underholdingsutgifter. I 1959 introduserte American Express sitt første kort lagt i plast.

1959 var året da revolverende kreditt ble mulig i følge Mastercard. Dette betydde at kredittkortbrukerne ikke trengte å betale ned hele kredittbeløpet i slutten av faktureringsyklusen, men kunne la kreditten løpe videre til måneden etterpå. Dette gav kundene mer fleksibilitet men også høyere risiko til å få høyere finansielle kostnader.

I 1966 ble det satt opp et nasjonalt franchise program der banker rundt om i USA kunne utgi BankAmericard kortet. Dette programmet ble etter hvert upopulært blant medlemsbankene som revolterte. Franchise programmet ble nedlagt og i stedet ble det startet et samarbeid der Bank of America kun var en av mange banker som hadde en del av kooperativet. Dette ble i kredittkortets historie starten på det som i dag kalles Visa. BankAmericard ble offisielt kalt Visa i 1976.

1967 ble programmet MasterCharge grunnlagt som et resultat av et samarbeid mellom 4 banker fra California. Programmet var en konkurrent til BankAmericard (i dag Visa) og ble omdøpt til MasterCard i 1979.

Selv om kredittkort kjapt ble populært var det ikke før etter 82-83 resesjonen, da inflasjonen dramatisk gikk ned, samtidig som bankene begynte å tjene penger på kredittkort. Etter resesjonen begynte folk å føle økonomisk optimisme som førte til at folk tok opp relativt mye lån og kreditter. 80 tallet var en god tid for kredittkortselskapene i USA.

Citibank og American Airlines kredittkort AA advantage

Starten for fordelsprogram og gebyrer

I 1989 laget Citibank en deal med American Airlines om å gi kundene til sine kredittkort bonuspoeng (consumers reward points). Dette viste seg å være meget populært og konseptet fordelsprogram for kredittkort rullet videre som en snøball. Med fordelsprogram var det flere som ville ha kredittkort og de som hadde kredittkort ville bruke det oftere, hvilket var meget positivt for kredittkortselskapene.

I begynnelsen var ikke inntekter fra avgifter noe bankene tenkte noe særlig over, dette kom etter hvert. Bankene begynte sakte men sikkert strategiske og taktisk å målrette seg mot de mest lønnsomme kundene, de som brukte kredittbalanse videre fra måned til måned.

Konkurransen mellom bankene tiltok og strategien for å vinne nye kunder og vinne kunder fra konkurrenter var å gi kundene en lav rente i begynnelsen(introduksjonsrente, introductory APR) samt gi lav rente på balanseoverføringer fra andre kredittkort eller lån. Den initiale renten kunne være på 0 prosent i 6 måneder(bankene i USA bruker fremdeles denne strategien). Brukerne adapterte kjapt med å bli avanserte og strategiske kredittkortbrukere som aktivt byttet kredittkort og overførte kredittkortbalanser hyppig for å få ned renten. Dette endte opp med at bankenes marginer og lønnsomhet ble lavere og at bankene ble avhengige av bedriftsrabattavtaler og årsavgifter. Grunnet høy konkurranse var ikke dette særlig lukurativ business for kredittkortselskapene.

I etterspillet av at kundene ble mer kredittkortsmarte fant bankene ut av den briljante ideen om å ta avgifter for å bruke kredittkort på alle utenkelige måter. Dette viste seg å være en glimrende inntektsmulighet for bankene. Når bankene hadde funnet ut at avgifter var en lønnsom business så de seg aldri tilbake. Den dag i dag lever kredittkortselskapene både i USA og i Norge godt av høye avgifter og høye renter.

Kredittkort reformer

Kredittkort og dets forretningspraksis har på senere tid blitt sett på som etisk problematisk fra et forbruker ståsted. Det som har ledet frem til dette er uetisk business fra banker som har hatt uklare, vanskelige og ufordelaktige avtaler med kundene som «Double-Cycle Billing» og «Universal Default» pluss groteskt høye renter eller avgifter.

Double Cycle Billing, som har vært praktisert i USA var en måte å ikke bare ta rente for den siste perioden av faktureringssyklusen men også fra måneden før. Således fikk kundene mye høyere rentekostnader, ofte uten at kundene skjønte noe av hvordan renten ble beregnet. Double Cycle Billing fikk oppmerksomhet offentlig i 2006 i sammenheng med da Senatet i USA laget en rapport om kredittkortpraksis.

Bankenes praksis til å høyne kreditt til kunder uten godkjennelse det har i senere tid vært diskutert i Norge. Her vil vi nok se reguleringer etter hvert fra den Norske stat.

Kredittkortets historie i Norge

Det første kredittkortet i Norge var American Express som ble introdusert på markedet i begynnelsen av 1970 tallet. Visa ble lansert i 1977 og opererte på lisens fra det amerikanske selskapet. Visa fikk kjapt over 500 000 kort i omløp og noen mente at markedet var mettet. I dag finnes det over 4,5 millioner VISA kort på det Norske markedet. De fleste VISA kort er debetkort utstedt av Norske banker.

I Norge finnes i dag 2,4 millioner kredittkort i omløp. Av disse er 1,9 millioner VISA eller Mastercard, Diners Club har 200 000 kort og American Express ca 90 000 i følge Wikipedia.

Kredittkortet kom til å bli en suksess. I dag finnes flere milliarder kredittkort på global basis og flere enn 75 % av alle amerikanere bruker et kredittkort i følge business insider.

Kredittkort kommer ikke til å forsvinne, spørsmålet er hvordan fremtiden for kredittkort vil se ut. Hvordan markedet vil utvikle seg vil være interessant å følge hvilket kapittel kredittkortets historie nå går inn i.

Historien om Kredittkort, kredittkortets historie

Your current shadow instance is ""Default shadow"". Exit